Det finnes ikke en eneste kultur i verden som ikke har en eller annen form for musikk som en del av kulturen sin. Lokale musikkinstrumenter er like vanlige som lokale klesdrakter og mattradisjoner. Selv om musikken forandrer seg med tiden, er dens formål det samme. Den gleder oss, trøster oss og vekker ulike følelser i oss mennesker – alt etter anledningen. Musikken er uvurderlig både på fest og i bisettelser, av vidt forskjellige grunner.
Musikken sprer glede i lystige lag, og hjelper oss å bearbeide sorg når noen har gått bort fra oss. Derfor spilles det munter, rytmisk og stemningsfull musikk på fest, mens rolige salmer spilles i kirken. Det forskes mye på hvordan og hvorfor musikken har så stor påvirkning på oss mennesker, og det er mange teorier som kastes rundt. Vi er vesener med sterke emosjoner som har lett for å stimuleres. Når vi lytter til låter vi liker, utskilles endorfiner som gir kroppen en naturlig lykkerus.
Mange av oss er avhengige av en daglig dose musikk for å starte dagen, eller for å legge dagen bak oss. Det er heller ikke rent få av oss som påstår å være avhengig av musikk. Enkelte reiser land og strand rundt for å være med på konserter og festivaler, og er villige til å betale i dyre dommer for å høre favorittartistene sine. Etter endt konsert e
r det dessuten vanlig å få mersmak. Låter har en tendens til å feste seg på hjernen vår, og gå på repeat igjen og igjen.
Redskap for markedsføring og verktøy for forening
Fordi musikken snakker direkte til oss og påvirker oss både bevisst og underbevisst, er den et godt brukt verktøy innen markedsføring. Musikk kan påvirke oss til å kjøpe produkter, eller lokke oss til å sette oss ned ved et restaurantbord. Forskning viser dessuten at tonene kan påvirke hvordan vi smaker maten, samt hvor fort vi tygger den. På restaurant er det stor sjanse for at vi blir sittende ved bordet lenger dersom det spilles behagelig musikk i bakgrunnen, i tillegg kan valg av musikk få spisestedet til å fremstå langt mer «classy».
Musikk i seg selv kan også være classy, og som mennesker har vi en tendens til å dømme andre for deres musikksmak. Et klassisk eksempel, som kanskje ikke er så relevant i dag, er åndssnobber fra øvrige samfunnsklasser som hadde råd til å ta pianotimer og besøke operaen. Disse kunne se ned på arbeiderklassen med deres bråkete folkelåter, og mindre enn sofistikerte populærmusikk. Slik kan musikken adskille ulike samfunnsgrupper fra hverandre, men den kan også bringe folk sammen. Bare se på blues-sjangeren, og hvordan den hjalp til med å reparere forholdet mellom de hvite og svarte i USA.
Leave a Comment