Selv om musikk er en solid brobygger, kan den også skape splid. Dette er spesielt vanlig i ungdomsmiljøer, hvor subkulturer baserer seg på sjangere som hiphop og heavy metal. På skoler er det vanlig at gjenger hører på den samme musikken, bærer de samme klærne og kanskje har samme politiske tilhørighet.
Det har for eksempel vært vanlig å knyte punkrock til sosialisme og opprør mot borgerlige regjeringer, og innen hiphop-miljøer er det også vanlig å ha et noe anstrengt forhold til styresmaktene. Som lyttere har vi en tendens til å identifi
sere oss med artister og innhold i sangtekster, noe som vitner om stor påvirkningskraft. Hvis dette betyr at unge og uerfarne mennesker kan havne i feile miljøer som følge musikken, er det selvfølgelig trist. Samtidig viser det hvor stor påvirkning musikken har.
På samme som et mindre farlig rusmiddel som marihuana kan være en inngangsportal til tyngre narkotiske stoffer, kan musikk av et visst slag være et springbrett til gale miljøer. Det betyr på ingen måte at folk som lytter til black metal er særlig tilbøyelige til å begynne med kirkebrenninger, men foreldre bør være oppmerksom på hvordan barn og unge påvirkes av det de lytter til.
