Rocken er kanskje den største sjangeren av alle innen populærmusikken, selv om dette kan være vanskelig å bekrefte. I lange tider nå har enkelte røster spådd rockens nedgang, men jaggu har den tålt tidens tann. Det er dessuten lite som tyder på at sjangerens død ligger for tur; den dag i dag er det fremdeles vanlig at unge gutter og jenter danner garasjeband hvor de prøver seg på låter fra for eksempel Nirvana og AC/DC. Dette til tross for at vi nå lever i en stadig mer digital alder hvor musikk kan produseres på datamaskiner.
En udødelig sjanger
Dataprodusert musikk vil aldri kunne erstatte det å ha gitaren i hånden, skinnjakke og andre ting som skaper den rocka stilen. Å lære seg fete gitarriff er neppe noe som kommer til å gå av måten, selv om hiphop- og tropical house-låter dominerer hitlistene. De største rockelegende har nok også foreviget status. Verden kommer aldri til å glemme The Beatles, Led Zeppelin, The Rolling Stones og Jimi Hendrix, og andre som preget rockeimaget i sin tid.
Selv musikkinteresserte som vokste opp lenge etter 1960- og 70-tallet lengter tilbake til tiden de hevder den beste musikken ble laget. Det er utvilsomt noe spesielt med denne æraen, og en del unge føler de fikk glipp av den. Musikken på den tiden var dessuten et uttrykk for samfunnsopprøret på den tiden. Hippiebevegelsen, flower power og løssluppenheten stod sterkt på den tiden, og de unge gjorde opprør mot undertrykkende styresmakter og konservative verdier.
Etter at hippietiden ble avløst av 80-tallet og jappetiden, fikk dette også konsekvenser for musikken som ble laget. Det har blitt hevdet at rocken gikk på en kraftig smell. Den levde videre, men mange var misfornøyde med kommersialiseringen og det nye lydbildet. Produsenter satte ikke lenger pris på 60- og 70-tallets sterke rockeuttrykk, og synthpopen begynte å overta. Mange band endte opp med å skifte stil for å kunne holde seg flytende.
Selv i dag dukker det imidlertid opp band som tydelig er inspirerte av fortidens rockelegender. Band som Wolfmother har hatt flere hitsingler, til tross for at låtene deres til en viss grad høres ut som om de ble skrevet en gang på 70-tallet. Selv om rocken har utviklet seg i mer brutale retninger og det i dag finnes et hav av undersjangre innen tungmetall, lever fremdeles god gammeldags rock «n» roll i beste velgående.
Til og med Elvis Presley, som ikke har vært aktiv siden 1977, blir fremdeles hyllet ved at artister gjør coverversjoner av låtene hans, for ikke å snakke om alle Elvis-imitatorene som finnes der ute. Det er ingen tvil om at rocken lever i beste velgående, og at det skal mye til før den forsvinner.
