Progrock, eller progressiv rock, er en veldig spesiell sjanger innen rocken. Her blandes rock med komposisjonsteknikker fra for eksempel klassisk, jazz, folk eller andre sjangere. Progrockere prøver ofte å skape kunstverk med musikken sin, og tar tidvis det lange låtene til åndelige høyder. Poenget med progrock er å være kunstnerisk, eksperimentell og tidvis psykedelisk, samt lage musikk i særklasse. Sjangeren er så anti-kommersiell som det går an å bli. Det er det progrockfans liker ved den.
Progrock hadde sin storhetstid på 1970-tallet, og mye av det beste som noensinne ble produsert av sjangeren kom fra dette tiåret. Blant de viktigste bandene finner vi King Crimson, Yes, Genesis, King Crimson, Jethro Tull, Van Der Graaf Generator, Pink Floyd, Emerson Lake & Palmer og Camel. På 70-tallet var det gjerne «in» å produsere musikk av kvalitet, og det gjorde ingenting for folk at låtene kunne vare i inntil 20 minutter, hvilket er et særtrekk ved prog.
Progens nedtur
Ved jappetidens inntog på 80-tallet forsvant i stor grad entusiasmen for den kvalitetsmusikken som var progrock. En del progb
and måtte skifte stil for å kunne selge plater. Lytter du for eksempel gjennom diskografien til bandet Yes, vil du merke en drastisk stilendring i albumene som ble sluppet etter Going For The One i 1977. Lytt til låten Close To The Edge fra albumet med samme navn fra 1972.
Låten varer i hele 18 minutter, men er ikke kjedelig i så mye som et sekund. Mange regner den som en av de beste proglåtene som noensinne har blitt skrevet. Kontrasten mellom Close To The Edge og hitlåten Owner Of A Lonely Heart som bandet ga ut i 1983 er veldig stor. Førstnevnte er et musikalsk mesterstykke, mens den andre høres ut som om den hadde hørt bedre hjemme på Eurovision.
Selv om 80-tallets kommersielle verdier ga progrocken en solid knekk, er sjangeren på ingen måte død. I dag har sjangeren utviklet seg til å inkludere undersjangere som progmetal. Her kan det lønne seg å sjekke ut band som Opeth, Dream Theater og supergruppen Transatlantic. Progrock er og blir en sjanger for de spesielt interesserte. Det er ikke ofte låter som varer lenger enn fem minutter ender opp som listetoppere, men det er – som du sikkert har skjønt – heller ikke poenget med sjangeren.
Leave a Comment